Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Alm

Ulmus glabra


Alm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. Det høyeste almetreet i Norge er 35 meter og har en omkrets på 4,3 meter. Bladene er store, ca. 8-16 cm lange og bredest ovenfor midten. Bladene er ruhåret med dobbelt sagtakket kant.

Yngre trær har glatt og gråaktig bark, men barken mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Blomstene er tokjønnet og er 3-5 mm lange. De er rustrøde og hårete, og sitter i tette blomsterstander. Alm danner 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund "vinge". Den er grønn som ung og gulbrun som moden. Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør den svært stormsterk. I Norden kan alm bli inntil 500 år.

Utbredelse
Alm finnes over store deler av Europa og Asia samt i Nord-Afrika. Her i landet vokser i det meste av Sør-Norge samt spredt nord til Beiarn i Nordland. I Sør-Norge er den påvist 935 moh. og i Trøndelag opp til ca. 450 moh.

Voksested
Alm er et varmekjært treslag, og regnes blant edellauvtrærne. Her i landet vokser alm i varme, lune, gjerne sørvendte lier. Alm trives på fuktig og næringsrik jord. Små bestand av alm kan forekomme, men som oftest vokser den i blanding med andre treslag som lind, ask og hassel. Alm er middels lyskrevende og kan derfor danne undersjikt under mer lyskrevende treslag. Selv om alm liker varme, er den froststerk og sterk mot snø og vind.

Egenskaper og anvendelse
Almeveden har et vakkert utseende med en gulhvit yteved og rødbrun kjerne. Veden har ofte tegninger og er flammet. Alm er et ringporet treslag med større vedrør i vårveden enn sommerveden, noe som gjør årringene svært tydelige. Veden er tung, sterk og hard.

Alm er godt egnet til møbler, parkett, panel, listverk, kjøkkeninnredninger og redskaper (skaft), samt til dreiearbeider. Kjerneved av alm er godt egnet som materiale for båtbygging på grunn av god holdbarhet under vann.

Alm ble tidligere brukt som dyrefor, og lauvingstrærne (styvingstrær) er tydelige spor etter dette. Bark av alm ble i tidligere tider blandet i brødmelet i nødstider (barkebrød). I dag brukes alm til leplanting og som prydtrær.

Formering
Alm bærer frø i en alder av 30-40 år. Treet blomstrer i mars-april på bar kvist og blomstene bestøves av vinden. Nøttene er modne i juni og spres med vinden ved hjelp av vingen. Almenøttene har liten spireevne og forringes fort men kan også formere seg vegetativt med stubbeskudd.

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om alm og ask kan lastes ned her. Det er også mulig å kjøpe en pakke med alle plakatene i nettbutikken vår.

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ulma/ulmus/ulmugla.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer