Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Alm

Ulmus glabra


Alm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. Det høyeste almetreet i Norge er 35 meter og har en omkrets på 4,3 meter. Bladene er store, ca. 8-16 cm lange og bredest ovenfor midten. Bladene er ruhåret med dobbelt sagtakket kant.

Yngre trær har glatt og gråaktig bark, men barken mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Blomstene er tokjønnet og er 3-5 mm lange. De er rustrøde og hårete, og sitter i tette blomsterstander. Alm danner 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund "vinge". Den er grønn som ung og gulbrun som moden. Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør den svært stormsterk. I Norden kan alm bli inntil 500 år.

Utbredelse
Alm finnes over store deler av Europa og Asia samt i Nord-Afrika. Her i landet vokser i det meste av Sør-Norge samt spredt nord til Beiarn i Nordland. I Sør-Norge er den påvist 935 moh. og i Trøndelag opp til ca. 450 moh.

Voksested
Alm er et varmekjært treslag, og regnes blant edellauvtrærne. Her i landet vokser alm i varme, lune, gjerne sørvendte lier. Alm trives på fuktig og næringsrik jord. Små bestand av alm kan forekomme, men som oftest vokser den i blanding med andre treslag som lind, ask og hassel. Alm er middels lyskrevende og kan derfor danne undersjikt under mer lyskrevende treslag. Selv om alm liker varme, er den froststerk og sterk mot snø og vind.

Egenskaper og anvendelse
Almeveden har et vakkert utseende med en gulhvit yteved og rødbrun kjerne. Veden har ofte tegninger og er flammet. Alm er et ringporet treslag med større vedrør i vårveden enn sommerveden, noe som gjør årringene svært tydelige. Veden er tung, sterk og hard.

Alm er godt egnet til møbler, parkett, panel, listverk, kjøkkeninnredninger og redskaper (skaft), samt til dreiearbeider. Kjerneved av alm er godt egnet som materiale for båtbygging på grunn av god holdbarhet under vann.

Alm ble tidligere brukt som dyrefor, og lauvingstrærne (styvingstrær) er tydelige spor etter dette. Bark av alm ble i tidligere tider blandet i brødmelet i nødstider (barkebrød). I dag brukes alm til leplanting og som prydtrær.

Formering
Alm bærer frø i en alder av 30-40 år. Treet blomstrer i mars-april på bar kvist og blomstene bestøves av vinden. Nøttene er modne i juni og spres med vinden ved hjelp av vingen. Almenøttene har liten spireevne og forringes fort men kan også formere seg vegetativt med stubbeskudd.

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om alm og ask kan lastes ned her. Det er også mulig å kjøpe en pakke med alle plakatene i nettbutikken vår.

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ulma/ulmus/ulmugla.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer