Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Ask

Fraxinus excelsior


Ask er et stort lauvtre, opptil 30-40 meter høyt. Den høyeste asken i Norge er målt til 43,5 meter. Knoppene er store og mattsvarte.

Bladene er motsatt stilte, og består av 9-15 småblad som er smale, spisse og 4-10 cm lange. Bladene felles grønne. Grenene er grågrønne og sitter parvis oppover stammen. Ask er sambu.

Blomstene dannes i spissen av forrige års skudd, hvor mange sitter samlet i en topp. Blomstringen skjer i april-mai før lauvsprett. Nøttene er flate med tungeformede vinger. De er først grønne, så brune når de blir modne. Nøttene sitter samlet i buskaktige topper. Barken er lysegrå og glatt på unge trær, men blir mørkere og får langsgående sprekker med alderen.

Utbredelse
Ask (Fraxinus excelsior) finnes over store deler av Europa og deler av Asia. I Norge er ask naturlig utbredt i et belte langs kysten til Sogn og Fjordane, samt spredt nord til Leksvik og Frostad i Nord-Trøndelag. I innlandet østafjells finnes ask nord til Ringsaker (spredt). Enkelttrær av ask er i tillegg blitt plantet nord til Troms.

Voksested
Ask er et varmekjært edellauvtre som vokser best på dyp, kalkholdig og moldrik jord, gjerne i lune hellinger med frisk fuktighet. Ask trives også i lune elve- og bekkedrag. Ask er frostømfintlig som ung, og er særlig utsatt for vårfrost. Ask har pælerot som ung. Denne utvikles etter hvert til flatrot med kraftige senkerøtter, og er derfor forholdsvis stabil.
Ask kan danne rene bestand, men vokser ofte sammen med andre lauvtreslag.

Egenskaper og anvendelse
Ask er ringporet med tydelige årringer. Yteveden er gulhvit. Kjerneveden dannes ved høy alder, og utgjør som oftest en liten andel av stammen. Unge trær kan få falsk kjerneved (kallved) forårsaket av frostskader eller sår. Kallveden har ingen betydning for egenskapene, og vurderes ofte som dekorativt. Askeveden er slitesterk og hard samtidig som den har god elastisitet og spaltbarhet.

Ask ble tidligere mye brukt til båter, redskaper, ski og hjul, på grunn av god elastisitet og bøyestyrke. Ask er også egnet til møbler, parkett, gulvbord, kjøkkeninnredninger, trapper, dørstokker og panel. I tidligere tider var askelauv et viktig element i husdyrforet, særlig på Vestlandet. Innen alternativ medisin er askeavkok et velkjent preparat som skal være virksom mot kreft, astma og andre sykdommer.

Asketrærne er flotte å se på, og blir brukt til tuntrær, i alleer og parker. Verdenstreet "Yggdrasil" i norrøn mytologi var en ask.

Formering
Ask er i utgangspunktet sambu, men kan bli særbu med alderen. Asken setter frø fra 30-40 års alderen. Blomsten vindbestøves, og nøttene er modne i oktober. Utover vinteren spres de med vinden ved hjelp av den tungeformede vingen. De fleste nøttene ligger ett år i jorda før de spirer. I tillegg til frøformering, setter ask stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om alm og ask kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/olea/fraxi/fraxexc.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer