Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Barlind

Taxus baccata


Barlind et nåletre/-busk som vokser sent. Det kan bli opptil 15 meter høyt. Et av de høyeste eksemplarene i Norge er 20 meter og har en diameter på 1,6 meter i brysthøyde. Kronen varierer i utseende fra kjegleformet til eggformet eller kuleformet. Barlind har ofte flere stammer som kan være litt krokete. Skuddene er grønne i tre år før de får et mer forvedet utseende.

Nålene er mørke grønne og er 2-4 cm lange. Barlind er særbu og danner hunnblomster og hannblomster på forskjellige individer. Blomstene sitter i nålehjørnene. Hannblomstene er tallrike, gule og ca. 3-4 mm store. De sitter på undersiden av skuddet. De grønne hunnblomstene er noe mindre (1,5 mm) og ligner vanlige knopper. Frøene omsluttes av en frøkappe som først er grønn, siden røde og saftig slik at den ligner et bær. Barken er tynn, rødbrun og glatt på unge trær, men med alderen får barken en gråbrun farge og løsner i tynne flak.

Barlind kan bli svært gammel, kanskje opptil 2 000 år! Alle plantedeler av barlind er giftig bortsett fra fruktkjøttet som omslutter frøene.

Utbredelse
Barlind finnes i store deler av Europa, i Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. I Norge finns den i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Molde. På Østlandet finnes den spredt nord til Krødsherad (Buskerud) og Feiring (Akershus). På Vestlandet går den inn til Suldal og Granvin.

Voksested
Barlind trives best i fuktig og mildt klima, og tåler ikke lave vintertemperaturer. Barlind er svært skyggetålende, og svært motstandsdyktig mot luftforurensning. Barlind finnes ofte som undervegetasjon i frodige bar- og lauvskoger.

Formering
Blomstringen foregår i mai. Frøene som er omsluttet av en kjøttfull frøkappe, er modne i september-oktober. Ved hjelp av fugler som spiser bærene, kan frøene spres over forholdsvis store avstander. I tillegg til frøformering, kan barlind formere seg gjennom «Senkere», dvs. nedbøyde grener som slår rot.

Egenskaper og anvendelse
Barlind har en smal, lys yteved og mørk rødbrun til lysebrun kjerneved. Yteveden har ofte mørke striper. Veden har ikke harpikskanaler og er uten lukt. Årringene er forholdsvis tydelige. Veden er tung, sterk og seig. Veden holder seg svært godt, takket være det giftige stoffet taxin.

Barlind brukes noe i instrumentproduksjon, samt i eksklusive møbler, i dreie- og treskjærerarbeider, til finer og i golfkøller. På grunn av holdbarheten er den brukt til hesjestaur og gjerdestolper. I tidligere tider ble barlind brukt til armbrøst og produksjon av buer.

Taxinet i barlind blir brukt i framstilling av medisiner for behandling av kreftsykdommer. Barlind blir ellers brukt som pyntegrønt og prydplante.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/taxa/taxus/taxubac.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer