Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Barlind

Taxus baccata


Barlind et nåletre/-busk som vokser sent. Det kan bli opptil 15 meter høyt. Et av de høyeste eksemplarene i Norge er 20 meter og har en diameter på 1,6 meter i brysthøyde. Kronen varierer i utseende fra kjegleformet til eggformet eller kuleformet. Barlind har ofte flere stammer som kan være litt krokete. Skuddene er grønne i tre år før de får et mer forvedet utseende.

Nålene er mørke grønne og er 2-4 cm lange. Barlind er særbu og danner hunnblomster og hannblomster på forskjellige individer. Blomstene sitter i nålehjørnene. Hannblomstene er tallrike, gule og ca. 3-4 mm store. De sitter på undersiden av skuddet. De grønne hunnblomstene er noe mindre (1,5 mm) og ligner vanlige knopper. Frøene omsluttes av en frøkappe som først er grønn, siden røde og saftig slik at den ligner et bær. Barken er tynn, rødbrun og glatt på unge trær, men med alderen får barken en gråbrun farge og løsner i tynne flak.

Barlind kan bli svært gammel, kanskje opptil 2 000 år! Alle plantedeler av barlind er giftig bortsett fra fruktkjøttet som omslutter frøene.

Utbredelse
Barlind finnes i store deler av Europa, i Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. I Norge finns den i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Molde. På Østlandet finnes den spredt nord til Krødsherad (Buskerud) og Feiring (Akershus). På Vestlandet går den inn til Suldal og Granvin.

Voksested
Barlind trives best i fuktig og mildt klima, og tåler ikke lave vintertemperaturer. Barlind er svært skyggetålende, og svært motstandsdyktig mot luftforurensning. Barlind finnes ofte som undervegetasjon i frodige bar- og lauvskoger.

Formering
Blomstringen foregår i mai. Frøene som er omsluttet av en kjøttfull frøkappe, er modne i september-oktober. Ved hjelp av fugler som spiser bærene, kan frøene spres over forholdsvis store avstander. I tillegg til frøformering, kan barlind formere seg gjennom «Senkere», dvs. nedbøyde grener som slår rot.

Egenskaper og anvendelse
Barlind har en smal, lys yteved og mørk rødbrun til lysebrun kjerneved. Yteveden har ofte mørke striper. Veden har ikke harpikskanaler og er uten lukt. Årringene er forholdsvis tydelige. Veden er tung, sterk og seig. Veden holder seg svært godt, takket være det giftige stoffet taxin.

Barlind brukes noe i instrumentproduksjon, samt i eksklusive møbler, i dreie- og treskjærerarbeider, til finer og i golfkøller. På grunn av holdbarheten er den brukt til hesjestaur og gjerdestolper. I tidligere tider ble barlind brukt til armbrøst og produksjon av buer.

Taxinet i barlind blir brukt i framstilling av medisiner for behandling av kreftsykdommer. Barlind blir ellers brukt som pyntegrønt og prydplante.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/taxa/taxus/taxubac.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer