Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Bjørk

Betula


I Norge finnes tre ulike arter av bjørk; dunbjørk (Betula pubescens), hengebjørk (Betula pendula) og dvergbjørk (Betula nana). I tillegg finnes det også to underarter av dunbjørk; Myrbjørk (Betula pubescens subsp. pubescens) og fjellbjørk (Betula pubescens subsp. tortuosa).

Dunbjørk - også kalt vanlig bjørk, er et middels stort lauvtre, inntil 20-25 meter høyt, med oval krone og stivt utstående grener. Årsskuddene er kledd med et dunaktig hårlag, som forsvinner med tiden, slik at grenene blir glatte. Bladene sitter på 1-2,5 cm lange stilker, er eggformete med kort tilspissing og er enkelt sagtannete. Oversiden av bladet er glatt, undersiden først dunhåret, senere glatt unntatt i nervevinklene.

Hengebjørk er et rasktvoksende lauvtre som blir inntil 30-35 meter høyt. Hengebjørk har ofte mer rettvokst stamme enn dunbjørk. Grenene vokser oppover med spiss vinkel til stammen, mens grenspissene henger ned. Skuddene er glatte og rødbrune med tallrike harpiksvorter som til å begynne med er klebrige. De trekantete, spisse bladene har dobbelt sagtannet bladkant.

Både dunbjørk og hengebjørk er sambu, med hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomsten sitter i ustilkete, hengende, brungule, langstrakte rakler som er synlige allerede høsten før blomstring. Ved blomstring er raklene inntil 10 cm lange. Hunnblomstene sitter i 2-4 cm lange slanke, grønne rakler. Under blomstring er disse opprette, men blir senere hengende.

Nøttene på bjørka blir ofte kalt bjørkefrø. På dunbjørka har nøttene to vinger som er omtrent like brede som selve nøtta. Nøttene på hengebjørka har vinger som er 2-3 ganger bredere enn nøtta. Raklene faller av når nøttene er modne. Barken er matt hvit på unge trær, og løsner i papirtynne flak. Senere blir barken svartaktig, hard og noe oppsprukket.

Både dunbjørka og hengebjørka utvikler fastrot der jordbunnen er dyp nok. Dunbjørka blir sjeldent eldre enn 100 år, mens hengebjørk kan bli opptil 150 år.

Dvergbjørk (også kalt kjerringris) er en lav, krypende busk, sjelden over 1 meter høy. Unge kvister er mørke og har tett, filtaktig behåring. Knoppene er små og nesten kulerunde. Bladene er stive og runde med rundtakket bladrand. Hann- og hunnraklene er opprette og skjermet av rakleskjell om vinteren. Nøttene er eggrunde med vingekant som er halvparten så bred som selve nøtta.

Utbredelse
Dunbjørka finnes i Mellom-, Vest- og Nord-Europa, i Sibir og Kaukasus. I Norge danner dunbjørka skoggrensen over hele landet, og verdens nordligste forekomst er registrert i Nordkapp kommune.

Hengebjørk vokser i store deler av Europa, i Sibir, Lilleasia, Kaukasus og Nord-Iran. I Norge vanlig i lavereliggende strøk nord til Trøndelag. Sjelden nordover (spredte forekomster i Pasvik og Saltdal).

Voksested
Dunbjørka er svært hardfør og har små krav til jordbunnen. Den tåler kulde godt, og er ikke særlig følsom for temperatursvingninger. Den kan vokse i svært fuktig jord, og en underart av dunbjørk; myrbjørk, kan overleve selv ved vedvarende vannmetning. Dunbjørk kan i mange tilfeller virke drenerende, og kan med fordel vokse i blanding med gran på områder med høyt grunnvannspeil. Best utvikling får dunbjørka likevel på frisk, urterik mark. Dunbjørka kan tåle en del skygge som ung, men blir lyskrevende etter hvert.

Hengebjørka er et varmeelskende og lyskrevende treslag. Hengebjørk vokser på tørrere steder enn dunbjørk. Den trives best på moldrik, dyp jord med frisk fuktighet, gjerne på plasser med lun beliggenhet.

Bjørk er pionertre, og etablerer seg gjerne på flater etter hogst, brann eller ras. Bjørkestrøet har en positiv innvirkning på jordbunnen ved at pH stiger og omsetningen går raskere.

Dvergbjørk er svært hardfør. Den vokser på myrer, i lyngheier og krattskog, og er vanlig i fjellet over hele landet. I Nord-Norge og på Vestlandet er den vanlig helt ned til kysten, og finnes også spredt andre sted

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bjørk kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betupub.htmlMer om dunbjørk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betunan.htmlMer om dvergbjørk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/betul/betupen.htmlMer om hengebjørk i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer