Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Bøk

Fagus sylvatica

http://www.skogveven.no/userfiles/images/Treslag/bok/01b.jpg

Bøk er et stort tre som kan bli 35 meter høyt. De høyeste trærne i Norge er målt til 36 m (Vestfold). Som frittstående tre får bøk kort stamme og bred krone, mens det i bestand får høy, grenfri stamme og smalere krone.

Bladene er ordnet i to rekker på grenene. Bladet er eggformet, spisst og med bølget til butt tannet bladkant. Unge blader er lysegrønne og fint behåret, mens eldre er mørkere grønne og helt glatte.

Bøk er sambu, og danner derfor både hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene sitter i langstilkete, hengende, nøsteformete rakler. De fint dunete hunnblomstene sitter to og to sammen på korte stilker. Fruktene er brune, ca 1-2 cm lange trekantete nøtter som sitter sammen to og to i et mykt pigget fruktbeger. Når nøttene er modne, slippes de ut ved at fruktbegeret åpner seg.

Bøkebarken er glatt, grågrønn som ung og mer sølvgrå som eldre. På gamle trær kan barken bli tykk og noe oppsprukket. Bøk har pælerot som helt ung, men utvikler tidlig fastrot. Bøketrær kan bli opptil 400 år gamle.

Utbredelse
Bøk finnes naturlig i store deler av Europa, spesielt stor utbredelse har den i Sør-, Vest- og Mellom-Europa. I Norge vokser bøk hovedsakelig i Vestfold, men den forekommer også spredt i nedre Telemark og langs kysten til Arendal. En isolert forekomst står ved Seim i Nordhordaland, men det er sannsynlig at denne forekomsten er plantet i vikingtiden.

Voksested
Bøk er et edellauvtre som vokser på steder med varmt og fuktig klima og lang vekstsesong. Den er svært ømfintlig for frost, særlig om våren, og liker heller ikke svært lave vintertemperaturer. Bøk er skyggetålende og trives i dyp, kalkrik jord med noe grusblanding, hvor den kan etablere det kraftige rotsystemet sitt. Bøk danner ofte egne bestand, men vokser også i blanding med andre lauvtrær og gran. Svært få treslag kan overleve under det tette bøkelauvet, og bøk vil på den måten ukonkurrere de andre treslagene over tid.

Egenskaper og anvendelse
Bøk har spredte porer, dvs. at vedrørene er jevnt fordelt over hele årringen. Margstrålene sees som brune flekker. Veden er rødhvit til brun. Bøk er et tungt, hardt og slitesterkt treslag. Bøk er mye nyttet i møbelproduksjon, til bl.a. parkett, skaft, sportsutstyr (turnapparater), emballasje, ispinner, linjaler, leker, knivskaft og finer.

Formering
Bøk bærer nøtter fra 40-50 års alder. Gode nøtteår inntreffer uregelmessig med opptil 8-10 års mellomrom. Blomstringen skjer i mai samtidig med lauvsprett. Hunnblomstene vindbestøves, og nøttene er modne i september-oktober. Nøttene faller ned fra treet når fruktbegeret åpner seg, og spredningen er derfor begrenset. Fugl (nøtteskrike) og smågnagere bidrar til å spre bøkenøttene.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bøk og spisslønn kan lastes ned her.

 

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/fagus/fagusyl.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer