Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Bøk

Fagus sylvatica

http://www.skogveven.no/userfiles/images/Treslag/bok/01b.jpg

Bøk er et stort tre som kan bli 35 meter høyt. De høyeste trærne i Norge er målt til 36 m (Vestfold). Som frittstående tre får bøk kort stamme og bred krone, mens det i bestand får høy, grenfri stamme og smalere krone.

Bladene er ordnet i to rekker på grenene. Bladet er eggformet, spisst og med bølget til butt tannet bladkant. Unge blader er lysegrønne og fint behåret, mens eldre er mørkere grønne og helt glatte.

Bøk er sambu, og danner derfor både hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene sitter i langstilkete, hengende, nøsteformete rakler. De fint dunete hunnblomstene sitter to og to sammen på korte stilker. Fruktene er brune, ca 1-2 cm lange trekantete nøtter som sitter sammen to og to i et mykt pigget fruktbeger. Når nøttene er modne, slippes de ut ved at fruktbegeret åpner seg.

Bøkebarken er glatt, grågrønn som ung og mer sølvgrå som eldre. På gamle trær kan barken bli tykk og noe oppsprukket. Bøk har pælerot som helt ung, men utvikler tidlig fastrot. Bøketrær kan bli opptil 400 år gamle.

Utbredelse
Bøk finnes naturlig i store deler av Europa, spesielt stor utbredelse har den i Sør-, Vest- og Mellom-Europa. I Norge vokser bøk hovedsakelig i Vestfold, men den forekommer også spredt i nedre Telemark og langs kysten til Arendal. En isolert forekomst står ved Seim i Nordhordaland, men det er sannsynlig at denne forekomsten er plantet i vikingtiden.

Voksested
Bøk er et edellauvtre som vokser på steder med varmt og fuktig klima og lang vekstsesong. Den er svært ømfintlig for frost, særlig om våren, og liker heller ikke svært lave vintertemperaturer. Bøk er skyggetålende og trives i dyp, kalkrik jord med noe grusblanding, hvor den kan etablere det kraftige rotsystemet sitt. Bøk danner ofte egne bestand, men vokser også i blanding med andre lauvtrær og gran. Svært få treslag kan overleve under det tette bøkelauvet, og bøk vil på den måten ukonkurrere de andre treslagene over tid.

Egenskaper og anvendelse
Bøk har spredte porer, dvs. at vedrørene er jevnt fordelt over hele årringen. Margstrålene sees som brune flekker. Veden er rødhvit til brun. Bøk er et tungt, hardt og slitesterkt treslag. Bøk er mye nyttet i møbelproduksjon, til bl.a. parkett, skaft, sportsutstyr (turnapparater), emballasje, ispinner, linjaler, leker, knivskaft og finer.

Formering
Bøk bærer nøtter fra 40-50 års alder. Gode nøtteår inntreffer uregelmessig med opptil 8-10 års mellomrom. Blomstringen skjer i mai samtidig med lauvsprett. Hunnblomstene vindbestøves, og nøttene er modne i september-oktober. Nøttene faller ned fra treet når fruktbegeret åpner seg, og spredningen er derfor begrenset. Fugl (nøtteskrike) og smågnagere bidrar til å spre bøkenøttene.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bøk og spisslønn kan lastes ned her.

 

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/fagus/fagusyl.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer