Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Eik

Quercus robur (sommereik) Quercus petrea (vintereik)


Vintereik er et inntil 30-40 meter høyt lauvtre med bred og tett krone som er sterkt forgrenet. Stammen er oftest opprett. De glatte skuddene har spredtstilte blader som sitter på 1-3 cm lange stilker. Bladet har 4-8 butte lapper på hver side. Vintereik er sambu. Hannblomstene sitter i hengende, gulbrune rakler. De små og uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i kortstilkete eller ustilkete stander. Vintereikas frukter (nøtter) sitter 1-6 sammen i korte eller ustilkete drueformede stander.

Nøttene er ca 2-3 cm lange, og sitter i et skjellete fruktbeger. De er grønne som unge, men blir brune når de modner. Vintereika har glatt, grågrønn og svakt glinsende bark som ung. På eldre trær blir barken mer gråbrun, tykk og dypt oppsprukket på langs. Navnet vintereik henspiller på det visne lauvet som ofte blir sittende på unge grener utover vinteren.

Sommereik er et inntil 35 meter høyt lauvtre med krone som kan bli svært bred på frittstående trær. Stammen deler seg tidlig opp i kraftige grener. Bladene til sommereika ligner vintereikas, men sitter på mye kortere stilker (2-10 mm), og har ofte færre lapper (3-6). Sommereika er sambu. Hannblomstene sitter i hengende rakler. De små, uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i bladhjørner. Nøttene og barken er som på vintereika.

Eik har kraftig, dyptgående rotsystem. Unge trær har pælerot som utvikles til fastrot fra 30-50 års alder. Eik kan bli over 1000 år.

Utbredelse
Eik finnes i Vest-, Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. I Norge forekommer vintereik spredt i et smalt belte langs kysten opp til Sunnmøre. Sommereika vokser i et belte langs kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Nordmøre. I innlandet østafjells går den opp til Hedmark. Funn tyder på at eik hadde en mer nordlig utbredelse for omlag 2 000 år siden.

Voksested
Eik er et varmekjært edellauvtre som trives på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Vintereik er noe mer nøysom hva gjelder bonitet enn sommereik, og kan også vokse på tørrere steder. Sommereika tåler innlandsklima noe bedre enn vintereika som trives best ved kysten. Eik vokser ofte på lune, sørvendte plasser hvor det er liten frostfare. Eika er stabil mot vind, og den er skyggetålende som ung, men blir lyskrevende med alderen.

Gamle eiketrær utgjør svært verdifulle biotoper for mange arter. For eksempel er eikas skorpebark en viktig biotop for enkelte insekter.

Egenskaper og anvendelse
Eik er et ringporet treslag med store, synlige vedrør i vårveden, noe som gjør årringene tydelige. Margstrålene er synlige, ofte flere centimeter høye og sees som mørke, langstrakte flekker. Yteveden er gulhvit og smal. Kjerneveden er lys brun til gråbrun. Eik er et hardt og tungt treslag med gode styrkeegenskaper. Yteveden er lite holdbar, mens kjerneveden har best varighet av alle norske treslag.

Eik har i tidligere tider blitt brukt til bl.a. skipsbygging. I dag benyttes eik til gulvbord, parkett, paneler, listverk, trapper, dørstokker, vinduskarmer, dører, møbler, kjøkkeninnredninger, hagemøbler og lekestativer. Eik benyttes også til produksjon av vin- og ølkar, samt whisky- og sherryfat.

Frittstående eik (særlig sommereik) benyttes som tuntre. Siden eiketrær ofte kan bli svært gamle, kan slike majestetiske landemerker ofte være knyttet til sagn og overtro.

Formering
I bestand begynner eik å bære nøtter i 50-60 års alderen, og det er gjerne 4-6 år mellom gode nøtteår. Begge eikeartene blomstrer i mai, samtidig med lauvsprett. Blomstene vindbestøves, og i september-oktober modnes nøttene, og slippes ned. Enkelte nøtter kan spire alt samme høst. Fugler (nøtteskrike) og gnagere bidrar til spredning av nøttene. Eika setter villig stubbeskudd og kan også forynges på denne måten. Denne evnen avtar med alderen.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om eik kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querrob.htmlMer om sommereik i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querpet.htmlMer om vintereik i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer