Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Eik

Quercus robur (sommereik) Quercus petrea (vintereik)


Vintereik er et inntil 30-40 meter høyt lauvtre med bred og tett krone som er sterkt forgrenet. Stammen er oftest opprett. De glatte skuddene har spredtstilte blader som sitter på 1-3 cm lange stilker. Bladet har 4-8 butte lapper på hver side. Vintereik er sambu. Hannblomstene sitter i hengende, gulbrune rakler. De små og uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i kortstilkete eller ustilkete stander. Vintereikas frukter (nøtter) sitter 1-6 sammen i korte eller ustilkete drueformede stander.

Nøttene er ca 2-3 cm lange, og sitter i et skjellete fruktbeger. De er grønne som unge, men blir brune når de modner. Vintereika har glatt, grågrønn og svakt glinsende bark som ung. På eldre trær blir barken mer gråbrun, tykk og dypt oppsprukket på langs. Navnet vintereik henspiller på det visne lauvet som ofte blir sittende på unge grener utover vinteren.

Sommereik er et inntil 35 meter høyt lauvtre med krone som kan bli svært bred på frittstående trær. Stammen deler seg tidlig opp i kraftige grener. Bladene til sommereika ligner vintereikas, men sitter på mye kortere stilker (2-10 mm), og har ofte færre lapper (3-6). Sommereika er sambu. Hannblomstene sitter i hengende rakler. De små, uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i bladhjørner. Nøttene og barken er som på vintereika.

Eik har kraftig, dyptgående rotsystem. Unge trær har pælerot som utvikles til fastrot fra 30-50 års alder. Eik kan bli over 1000 år.

Utbredelse
Eik finnes i Vest-, Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. I Norge forekommer vintereik spredt i et smalt belte langs kysten opp til Sunnmøre. Sommereika vokser i et belte langs kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Nordmøre. I innlandet østafjells går den opp til Hedmark. Funn tyder på at eik hadde en mer nordlig utbredelse for omlag 2 000 år siden.

Voksested
Eik er et varmekjært edellauvtre som trives på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Vintereik er noe mer nøysom hva gjelder bonitet enn sommereik, og kan også vokse på tørrere steder. Sommereika tåler innlandsklima noe bedre enn vintereika som trives best ved kysten. Eik vokser ofte på lune, sørvendte plasser hvor det er liten frostfare. Eika er stabil mot vind, og den er skyggetålende som ung, men blir lyskrevende med alderen.

Gamle eiketrær utgjør svært verdifulle biotoper for mange arter. For eksempel er eikas skorpebark en viktig biotop for enkelte insekter.

Egenskaper og anvendelse
Eik er et ringporet treslag med store, synlige vedrør i vårveden, noe som gjør årringene tydelige. Margstrålene er synlige, ofte flere centimeter høye og sees som mørke, langstrakte flekker. Yteveden er gulhvit og smal. Kjerneveden er lys brun til gråbrun. Eik er et hardt og tungt treslag med gode styrkeegenskaper. Yteveden er lite holdbar, mens kjerneveden har best varighet av alle norske treslag.

Eik har i tidligere tider blitt brukt til bl.a. skipsbygging. I dag benyttes eik til gulvbord, parkett, paneler, listverk, trapper, dørstokker, vinduskarmer, dører, møbler, kjøkkeninnredninger, hagemøbler og lekestativer. Eik benyttes også til produksjon av vin- og ølkar, samt whisky- og sherryfat.

Frittstående eik (særlig sommereik) benyttes som tuntre. Siden eiketrær ofte kan bli svært gamle, kan slike majestetiske landemerker ofte være knyttet til sagn og overtro.

Formering
I bestand begynner eik å bære nøtter i 50-60 års alderen, og det er gjerne 4-6 år mellom gode nøtteår. Begge eikeartene blomstrer i mai, samtidig med lauvsprett. Blomstene vindbestøves, og i september-oktober modnes nøttene, og slippes ned. Enkelte nøtter kan spire alt samme høst. Fugler (nøtteskrike) og gnagere bidrar til spredning av nøttene. Eika setter villig stubbeskudd og kan også forynges på denne måten. Denne evnen avtar med alderen.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om eik kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querrob.htmlMer om sommereik i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querpet.htmlMer om vintereik i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer