Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Einer

Juniperus communis


Einer er en busk eller et sentvoksende nåletre som kan bli inntil 10-20 meter høyt. Den høyeste eineren i Norge er målt til 17 meter (Idd i Østfold). Kronen er ofte kjegle- eller søyleformet, og består av flere stammer. Grenene går ut fra stammen i spiss vinkel, og er kledd med tretallige kranser av stive, stikkende nåler. Nålene er 1-2 cm lange med renneformet overside med et bredt, gråhvitt bånd. Undersiden er grønn.

Einer er særbu plante. Eggformete, gule hannblomster dannes enkeltvis i hjørnet av årsgamle nåler. Hunnblomstene er uanselige, grønne og små. Fruktene er bærkongler som er kuleformede, kjøttfulle og 5-9 mm store. "Einerbærene" er grønne som umodne, men blir blåsvarte under modning (2-3 år). Einer har grå eller rødbrun, oppsprukket/trevlet bark. Einer kan bli opptil 2000 år!

Utbredelse
Einer vokser i hele Europa, store deler av Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. I Norge finnes den i hele landet, også over tregrensen.

Voksested
Einer er nøysom. Den kan vokse på svært karrig jord, så sant den får tilstrekkelig tilgang på lys og en viss fuktighet. For å få treform må den ha god og gjerne kalkrik jord.
Eineren er en viktig næringskilde for blant annet elg, hare, storfugl, orrfugl og rype. I tillegg er flere insektarter knyttet til einer. Storfe beiter ikke på eineren, noe som fører til at den blir stående igjen som et speiselt estetisk element i jordbrukets kulturlandskap.

Egenskaper og anvendelse
Eineren har tydelige, bølgende årringer. Veden er uten harpikskanaler og har en sterk aromatisk lukt. Yteveden er smal og gulaktig, kjerneveden rødbrun til gulbrun. Einer er et middels tungt, svært varig treslag med gode styrkeegenskaper. Veden er lett å bøye, og er derfor egnet som emne for buer, vidjespenninger og fletting. Einer er mye nyttet til dreiing og treskjæring, og er svært dekorativ i skaft. Emballasje for mat og drikke har også vært vanlige bruksområder tidligere.

Einer i store dimensjoner er godt egnet til husbygging. På grunn av at veden er svært motstandsdyktig mot sopp- og insektsangrep har den hatt stor betydning for folk i kyststrøkene. Einerbæret brukes som krydder, særlig i viltretter. Den rødaktige barken på røttene blir brukt til farging av garn, og gir en lyserød farge.

Formering
Blomsteranleggene dannes på sommeren. Blomstringen skjer i april-juni neste år (avhengig av geografisk plassering). Grønne "bær" dannes sommeren etter, og de bruker enda ett til to år på å modne. Frøet spres med fugl, bl.a. storfugl, orrfugl og rype. Eineren forynges også ved senkere, det vil si nedbøyde grener som slår rot.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om einer kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/cupressa/junip/junicom.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer