Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Furu

Pinus sylvestris


Furu er et middels stort bartre som blir inntil 45 meter høyt. I Norge er det målt trær på opptil 40 meter med diameter oppunder 90 cm (Nordmøre). Krona som gjerne er kjegleformet hos unge trær, blir mer uregelmessig med alderen. Skuddene er blekgrønne eller brune og glatte.

Knoppene er brune og spisse. Nålene sitter parvis på kortskuddene og er 3-7 cm lange, stive, spisse og grønne. Nålene sitter på treet i 3-6 år. Furua er som oftest sambu, men nordover forekommer den også som særbu. De 5-8 cm lange, gule hannblomstene sitter tett sammen ved basis av tynne, nye skudd. Hunnblomsten sitter enkeltvis eller 2-4 sammen i spissen av nye, kraftige skudd. De er mørkerøde eller fiolette og ca 5 mm lange.

Konglene er 3-7 cm lange. Barken er rødlig og finskjellet øverst på stammen, mens nedre deler av eldre stammer får grå- eller rødbrun skorpebark. Furua har et kraftig rotsystem, og danner hovedsakelig pælerot.

Utbredelse
Furu finnes i det meste av Europa og Nord-Asia. I Norge vokser furu i hele landet nord til Stabbursdalen i Finnmark. I sentrale strøk av Norge går furua opp til ca 1000 moh.

Voksested
Furua er lyskrevende, men robust. Treet kan vokse på ulike jordbunnstyper og under forskjellige klimaforhold. Treet kan godt tåle en lang og kald vinter, men trives dårligere når vintertemperaturen svinger mellom frost og tøvær. Furu kan vokse på både fuktige og tørre steder, selv om ingen av ytterlighetene er spesielt gunstige. Treet utvikles best på svak til middels god skogsmark med grovkornet morene eller sandmo.

Furua utgjør et viktig element i vinterkosten til flere dyr- og fuglearter, f.eks. elg og tiur. I enkelte områder gjør elgen mye skade på furuskogen.

Furuas høye oppkvisting i kombinasjon med tykk skorpebark gjør at den ofte overlever skogbrann. Dette er sannsynligvis en egenskap som furua har utviklet over mange tusen år, da tørre furumoer er områder som ofte er utsatt for skogbrann. En del sjeldne og spesialiserte arter, særlig insekter, er knyttet til brannskadet furuvirke.

Egenskaper og anvendelse
Furua har gulhvit yteved og rødbrun til rødlig kjerneved. Hurtigvoksende trær har ofte bred yteved, mens sentvoksende trær har en større andel kjerneved. Årringene er lett synlige. Furu har harpikskanaler som danner tynne, hvitaktige striper i veden. Furu er et forholdsvis lett treslag med gode styrkeegenskaper, og kjerneveden har god holdbarhet. Furu har en egen evne til å impregnere veden når treet skades mekanisk. Dette skjer ved at cellene fylles med harpiksstoffer for å unngå angrep av sopper og insekter.

Furu brukes til mange ulike formål på grunn av sine gode egenskaper og vakre ved. Furuvirke er godt egnet til konstruksjonsmaterialer, til produksjon av dører, vinduskarmer, gulvbord, lister, paneler, kledning, innredning og møbler. Furu blir dessuten brukt i cellulose- og plateproduksjon. Biproduktet tallolje fra masseindustrien blir brukt i fremstillingen av en rekke kjemiske produkter, bl.a. terpentin.

Tidligere var furu et viktig materiale til husbygging, skipsbygging, som takspon, skaft og kjøkkenredskaper. Furustubber og røtter ble benyttet som råstoff i framtilling av tjære og trekull, og tyritoppene ble brukt til opptenningsved og lysfakler.

Formering
Frittstående furu setter frø allerede i 10-15 års alder, i bestand ved 30-50 år. Furua blomstrer i mai-juni. Spesielt rikelig blomstring blir det våren etter en varm sommer. Hannblomstene blomstrer gjerne noen dager før hunnblomstene. Hunnblomstene bestøves av det gule pollenet fra hannblomstene. Den første sommeren utvikles små grønne kongler. Året etter modnes konglene, og frøene slippes på senvinteren. Etter at frøene er sluppet, faller konglene av.

Frøsettingen er periodisk, selv om det hvert år vil være noe frø. I Nord-Norge og i høyereliggende strøk går det 10-15 år mellom gode frøår, tilsvarende i lavlandet i Sør-Norge er 3-5 år.
 

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om gran og furu kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer