Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Furu

Pinus sylvestris


Furu er et middels stort bartre som blir inntil 45 meter høyt. I Norge er det målt trær på opptil 40 meter med diameter oppunder 90 cm (Nordmøre). Krona som gjerne er kjegleformet hos unge trær, blir mer uregelmessig med alderen. Skuddene er blekgrønne eller brune og glatte.

Knoppene er brune og spisse. Nålene sitter parvis på kortskuddene og er 3-7 cm lange, stive, spisse og grønne. Nålene sitter på treet i 3-6 år. Furua er som oftest sambu, men nordover forekommer den også som særbu. De 5-8 cm lange, gule hannblomstene sitter tett sammen ved basis av tynne, nye skudd. Hunnblomsten sitter enkeltvis eller 2-4 sammen i spissen av nye, kraftige skudd. De er mørkerøde eller fiolette og ca 5 mm lange.

Konglene er 3-7 cm lange. Barken er rødlig og finskjellet øverst på stammen, mens nedre deler av eldre stammer får grå- eller rødbrun skorpebark. Furua har et kraftig rotsystem, og danner hovedsakelig pælerot.

Utbredelse
Furu finnes i det meste av Europa og Nord-Asia. I Norge vokser furu i hele landet nord til Stabbursdalen i Finnmark. I sentrale strøk av Norge går furua opp til ca 1000 moh.

Voksested
Furua er lyskrevende, men robust. Treet kan vokse på ulike jordbunnstyper og under forskjellige klimaforhold. Treet kan godt tåle en lang og kald vinter, men trives dårligere når vintertemperaturen svinger mellom frost og tøvær. Furu kan vokse på både fuktige og tørre steder, selv om ingen av ytterlighetene er spesielt gunstige. Treet utvikles best på svak til middels god skogsmark med grovkornet morene eller sandmo.

Furua utgjør et viktig element i vinterkosten til flere dyr- og fuglearter, f.eks. elg og tiur. I enkelte områder gjør elgen mye skade på furuskogen.

Furuas høye oppkvisting i kombinasjon med tykk skorpebark gjør at den ofte overlever skogbrann. Dette er sannsynligvis en egenskap som furua har utviklet over mange tusen år, da tørre furumoer er områder som ofte er utsatt for skogbrann. En del sjeldne og spesialiserte arter, særlig insekter, er knyttet til brannskadet furuvirke.

Egenskaper og anvendelse
Furua har gulhvit yteved og rødbrun til rødlig kjerneved. Hurtigvoksende trær har ofte bred yteved, mens sentvoksende trær har en større andel kjerneved. Årringene er lett synlige. Furu har harpikskanaler som danner tynne, hvitaktige striper i veden. Furu er et forholdsvis lett treslag med gode styrkeegenskaper, og kjerneveden har god holdbarhet. Furu har en egen evne til å impregnere veden når treet skades mekanisk. Dette skjer ved at cellene fylles med harpiksstoffer for å unngå angrep av sopper og insekter.

Furu brukes til mange ulike formål på grunn av sine gode egenskaper og vakre ved. Furuvirke er godt egnet til konstruksjonsmaterialer, til produksjon av dører, vinduskarmer, gulvbord, lister, paneler, kledning, innredning og møbler. Furu blir dessuten brukt i cellulose- og plateproduksjon. Biproduktet tallolje fra masseindustrien blir brukt i fremstillingen av en rekke kjemiske produkter, bl.a. terpentin.

Tidligere var furu et viktig materiale til husbygging, skipsbygging, som takspon, skaft og kjøkkenredskaper. Furustubber og røtter ble benyttet som råstoff i framtilling av tjære og trekull, og tyritoppene ble brukt til opptenningsved og lysfakler.

Formering
Frittstående furu setter frø allerede i 10-15 års alder, i bestand ved 30-50 år. Furua blomstrer i mai-juni. Spesielt rikelig blomstring blir det våren etter en varm sommer. Hannblomstene blomstrer gjerne noen dager før hunnblomstene. Hunnblomstene bestøves av det gule pollenet fra hannblomstene. Den første sommeren utvikles små grønne kongler. Året etter modnes konglene, og frøene slippes på senvinteren. Etter at frøene er sluppet, faller konglene av.

Frøsettingen er periodisk, selv om det hvert år vil være noe frø. I Nord-Norge og i høyereliggende strøk går det 10-15 år mellom gode frøår, tilsvarende i lavlandet i Sør-Norge er 3-5 år.
 

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om gran og furu kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer