Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Hassel

Corylus avellana


Hassel er en busk eller lite tre som kan bli opptil 6-8 meter høyt. Gamle trær får brede, hvelvete kroner. Bladene sitter spredt på hårete stilker. Bladet er rundt til hjerteformet, oversiden rikt behåret. Bladranden er dobbelt sagtannet.

Hassel er sambu. Hannblomstene sitter i rakler som kommer til syne året før blomstring. Hunnblomsten er knoppaktige og rødlige. Hasselnøttene er enfrøete og omgitt av en oppsplittet, begerformet hams. Nøttene er først grønne, siden brune og harde. Hassel har gråbrun bark som lett skreller av i strimler. Røttene utvikles i forhold til jorddybden. Der den har muligheter for det, kan den etablere et dyptgående rotsystem, men ofte fører hindringer til at rotsystemet blir mer grunt. Hassel blir sjelden mer enn 60-80 år.

Utbredelse
Med unntak av de nordligste delene av Norden og Russland, vokser hassel over hele Europa og i deler av Asia. I Norge er hassel vanlig langs kysten opp til Møre, og forholdsvis vanlig i ytre kyststrøk videre nordover til Nordland. I innlandet og lenger nord forekommer den mer spredt. Nordgrensen går ved Steigen i Nordland.

Voksested
Hassel var en forholdsvis tidlig innvandrer til Norge, og hadde stor utbredelse for noen tusen år siden. Hassel er et varmekrevende treslag og trives best i lyse plantesamfunn sammen med andre trær og busker i skogkanter og i bratte, steinrike sørvendte lier. Hassel er frostømfintlig, og utbredelsen begrenses av lave sommertemperaturer.

Hassel kan etablere seg i skygge, men krever mye lys for å produsere rikelig med nøtter. Jordsmonnet bør være løst, urete og kalkrikt. Bladverket er næringsrikt og brytes lett ned. I områder med hassel trives smågnagere, ekorn og fugler, f.eks. nøtteskrike og nøttekråke, på grunn av godt skjul og rik tilgang på mat.

Egenskaper og anvendelse
Hassel er et treslag uten forskjell mellom kjerneved og yte. Veden er rødaktig til gråhvit med falske margstråler som danner brede og lyse bånd. Veden er middels hard og har gode styrkeegenskaper. Hassel ble tidligere sett på som en allsidig råstoffkilde. Nøttene var en viktig handelsvare, og et vanlig innslag i kosten.

Hasselveden blir fortsatt brukt som råstoff til spaserstokker, skaft og dreide produkter. De seige stubbe- og rotskuddene er blitt brukt som tønnebånd og i flettverksarbeider som for eksempel kurvstoler. Lauv og bark fra hassel er brukt som dyrefor.

Formering
Hassel blomstrer før lauvsprett i februar-april. Nøttene modnes i august-oktober, og spres ved hjelp av fugler, ekorn og mus. Nøttene er spiredyktige i to år. Hassel kan begynne å sette nøtter allerede i 5 års alderen. Hassel kan også forynges ved stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om hassel og lind kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/coryla/coryl/coryave.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer