Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Hegg

Prunus padus


Hegg er en busk eller tre som kan bli opptil 18 meter høyt, ofte med flere stammer. Grenene er overhengende. Skuddene er blank mørkebrune, på skyggefulle plasser noe rødlige. Bladene er elliptiske eller eggformete med sagtannete bladrand. De sitter på 1-2 cm lange bladstilker som har 2 rødbrune kjertler nær bladgrunnen. Bladnervene ligger dypt i bladet som har mattgrønn overside og blågrønn og glatt underside.

De hvite, tokjønnete blomstene sitter i 10-15 cm lange klaser, og har en sterkt aromatisk lukt. Fruktene er ertestore, kulerunde steinfrukter, ofte kalt heggebær, som er glinsende svarte som modne, og har en bitter, snerpende smak (cyanid). Barken er matt svart til grå, av og til noe oppsprukket. Skadet bark har ubehagelig lukt som minner om katteurin.

Utbredelse
Hegg vokser i hele Europa (bortsett fra enkelte deler av Italia og Balkan), samt i et bredt belte gjennom Asia til Stillehavet. I Norge finnes spredte forekomster over hele landet, nord til Hammerfest.

Voksested
Hegg er lite krevende både når det gjelder lys og temperatur. Den trives best i litt fuktig, humusrik, god jord i kratt, skogslier og bekkekanter. Hegg vokser ofte i blanding med andre treslag. Mange insekter lar seg lokke til de sterkt duftende blomstene, noe som kan gi seg utslag i angrep av insektslarver på heggens bladverk utover sommeren. God tilgang på insekter og heggebær fører til at det er et rikt fugleliv i områder med mye hegg.

Egenskaper og anvendelse
Heggeveden er meget dekorativ. Hegg er et spredtporet treslag med vedrør jevnt fordelt over hele årringen, slik at den er vanskelig å se. Yteveden er hvit til gulaktig og ofte bred, mens kjerneveden varierer fra gulbrun til mørkebrun. Hegg er et middels tungt treslag med gode styrkeegenskaper og elastisitet.

Tidligere ble hegg brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder. De seige stubbeskuddene av hegg, ble dessuten brukt til tønnebånd.

I dag blir hegg brukt i dreiearbeider og som elementer i møbler og musikkinstrumenter. Bærene blir dessuten nyttet til saft, gelé, vin og likør.

Formering
Blomstringen skjer etter lauvsprett i mai-juni. Hegg bestøves (pollineres) av insekter. Bærene modnes i juli-august, og spres ved hjelp av fugler. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.

 

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om villeple, hegg og søtkirsebær kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/rosa/prunu/prunpad.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer