Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Kirsebær

Prunus avium


Det er ikke faglig enighet om kirsebær, også kalt søtkirsebær (villmorell), er opprinnelig viltvoksende eller innført av mennesker til Norge.

Kirsebær er et lauvtre som blir inntil 20 meter høyt, med kort stamme og rund krone (kan utvikle en forholdsvis lang stamme i bestand). Bladene er 7-15 cm lange, sagtannete med glatt overside og sitter på en 2-5 cm lang bladstilk. Blomstene sitter i forrige års kortskudd. De er hvite, langstilkede og femtallige, og sitter sammen i knipper. Kirsebærene er modne i juli, og er da glinsende svartrøde med lys stein (frø). Barken er glinsende grå eller rødbrun på unge trær, svartgrå og oppsprukket på eldre.

Utbredelse
Kirsebær vokser i Sør-, Vest- og Mellom-Europa.

Voksested
I Norge forekommer kirsebær i rike edellauvskoger fra Østfold til Trøndelag. Kirsebær regnes som et varmekjært treslag, og utbredelsen begrenses blant annet av frost. Lyskravet hos kirsebær er stort, bortsett fra hos helt små planter. Kirsebær trives ikke i ytre kyststrøk med mye og sterk vind samt sjøsprøyt. Den vil helst ha dyp, næringsrik, gjerne kalkholdig godt drenert jord. Bladene er næringsrike og brytes raskt ned.

Egenskaper og anvendelse
Kirsebærved er mørk med tydelige årringer og margstråler. Veden er middels tung med gode styrkeegenskaper. På grunn av sitt dekorative utseende, er virket godt egnet til produksjon av møbler, innredninger, håndverksprodukter, musikkinstrumenter og geværkolber.

Formering
Kirsebær kan fornyes enten ved frø eller stubbeskudd. Planting av kirsebær er også vanlig.

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer