Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Kristtorn

Ilez aquifolium


Kristtorn er et eviggønt lauvtre eller busk som blir opptil 10 meter høy. Kronen er kjegleformet, men lar seg lett forme ved klipping. Bladene er spredtstilte og sitter på 5-15 mm lange stilker. Bladformen er svært varierende, også på ett og samme tre. Bladet er fast og læraktig med bølget og spisst grovtannet kant (kan også være helrandet).

Oversiden av bladet er glinsende mørk grønn, undersiden lysere. Kristtorn er særbu, og danner egne hann- og hunnplanter. Blomstene er små og hvite, og sitter i knipper i bladhjørnene. Kristtorn danner kuleformete, giftige steinfrukter (bær) som blir glinsende røde som modne. Bærene blir sittende på treet hele vinteren.

Utbredelse
Kristtorn hører til middelhavsfloraen og vokser i Vest-, Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest Asia til Kina. I Norge finnes den langs sør- og vestkysten fra Bamble og Kragerø i Telemark til Smøla i Møre og Romsdal.

Voksested og økologi
Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag som trives i kystklima. Den vokser best på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn er skyggetålende og danner gjerne et spredt innslag i busksjiktet i rikere furuskoger og edellauvskoger. Blomstring og bærsetting skjer først når treet fristilles slik at lyset slipper til. Kristtorn tåler saltpåvirkning godt, og finnes ofte i strandkratt.

Egenskaper og anvendelse
Kristtorn er et spredtporet treslag. Veden er nærmest elfenbensfarget, og har ingen fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Årringene er utydelige, mens margstrålene danner glinsende flekker i veden.

Kristtorn er det tyngste treslaget vårt, det er hardt og har gode styrkeegenskaper samtidig som det er seigt og elastisk. Beinved er et vanlig navn brukt på kristtorn, noe som understreker vedens egenskaper. Tidligere ble kristtorn nyttet til panel, møbler og finere trearbeider. I dag er det viktigste bruksområdet for kristtorn pyntegrønt, særlig i forbindelse med jul og påske.

Formering
Kristtorn blomstrer i mai-juni, og bærene modner i september-oktober. Bærene spres med fugler. Kristtorn formerer seg også vegetativt med senkere og med meterlange rotgreiner som danner nye, opprette skudd. Den kan også sette stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/aquifolia/ilex/ilexaqu.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer