Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Kristtorn

Ilez aquifolium


Kristtorn er et eviggønt lauvtre eller busk som blir opptil 10 meter høy. Kronen er kjegleformet, men lar seg lett forme ved klipping. Bladene er spredtstilte og sitter på 5-15 mm lange stilker. Bladformen er svært varierende, også på ett og samme tre. Bladet er fast og læraktig med bølget og spisst grovtannet kant (kan også være helrandet).

Oversiden av bladet er glinsende mørk grønn, undersiden lysere. Kristtorn er særbu, og danner egne hann- og hunnplanter. Blomstene er små og hvite, og sitter i knipper i bladhjørnene. Kristtorn danner kuleformete, giftige steinfrukter (bær) som blir glinsende røde som modne. Bærene blir sittende på treet hele vinteren.

Utbredelse
Kristtorn hører til middelhavsfloraen og vokser i Vest-, Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest Asia til Kina. I Norge finnes den langs sør- og vestkysten fra Bamble og Kragerø i Telemark til Smøla i Møre og Romsdal.

Voksested og økologi
Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag som trives i kystklima. Den vokser best på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn er skyggetålende og danner gjerne et spredt innslag i busksjiktet i rikere furuskoger og edellauvskoger. Blomstring og bærsetting skjer først når treet fristilles slik at lyset slipper til. Kristtorn tåler saltpåvirkning godt, og finnes ofte i strandkratt.

Egenskaper og anvendelse
Kristtorn er et spredtporet treslag. Veden er nærmest elfenbensfarget, og har ingen fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Årringene er utydelige, mens margstrålene danner glinsende flekker i veden.

Kristtorn er det tyngste treslaget vårt, det er hardt og har gode styrkeegenskaper samtidig som det er seigt og elastisk. Beinved er et vanlig navn brukt på kristtorn, noe som understreker vedens egenskaper. Tidligere ble kristtorn nyttet til panel, møbler og finere trearbeider. I dag er det viktigste bruksområdet for kristtorn pyntegrønt, særlig i forbindelse med jul og påske.

Formering
Kristtorn blomstrer i mai-juni, og bærene modner i september-oktober. Bærene spres med fugler. Kristtorn formerer seg også vegetativt med senkere og med meterlange rotgreiner som danner nye, opprette skudd. Den kan også sette stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/aquifolia/ilex/ilexaqu.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer