Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Lerk

Larix


Lerk har blitt plantet i Norge siden slutten av 1700-tallet. Hovedsaklig er det blitt plantet tre ulike arter samt en hybrid mellom to av artene:

• Europeisk lerk (Larix decidua)
• Japansk lerk (Larix leptolepis)
• Sibirsk lerk (Larix sibirica)
• Hybridlerk (Larix decidua x Larix leptolepis)

Navnene gjenspeiler artenes opprinnelse. De er hardføre og vokser gjerne høyt til fjells. Lerk har en rask ungdomsvekst, noe som gjør den egnet som vernetre omkring bebyggelse.

Følgende kjennetegn skiller de ulike artene:

Europeisk lerk har blekgule skudd. Kongleskjellene er avrundet med rett kant. Dekkskjellene er godt synlige og rekker over halvveis opp på kongleskjellets ytterside. Unge trær har gulbrun bark, eldre har rødbrun skorpebark. Europeisk lerk trives på dyp og ikke for våt, middels god til god furujord. Europeisk lerk er lyskrevende.

Sibirsk lerk har slanke hvitgule skudd med små hår. Kongleskjellene er fint behåret og noe innoverbøyd på modne kongler. Dekkskjellene er kortere enn for europeisk lerk, kun 1/3 av kongleskjellene. Sibirsk lerk er et innlandstre som passer i strøk med korte vekstperioder og kalde vintrer. Den vil ha mye lys, og kan derfor ikke danne underbestand.

Japansk lerk har rød bark og rødfargete, mørkt oransjerøde eller mørkebrune skudd. Kongleskjellene er sterkt utbøyde på modne kongler. Japansk lerk tåler godt kystklima, og går bedre på sur jord og i skygge enn europeisk lerk. Den er videre svært motstandsdyktig mot lerkekreftsoppen.

Samtlige av lerkeartene er sommergrønne bartrær, dvs. de feller nålene om høsten. Om våren vokser det ut myke, lysegrønne nåler. Lerk er sambu. De gule hannblomstene sitter på kortskuddene. Hunnblomsten sitter i opprette røde stander som etter hvert utvikler seg til kongler. Konglene er 1,5-5 cm store og modnes i september-oktober. Frøene har store vinger som gjør at de kan føres langt med vinden. Lerkeartene danner et dyptgående rotsystem som gjør dem svært stormsterke.

Egenskaper og anvendelse
Lerkeved er dekorativ med vakker glans og skarpt skille mellom kjerneved og yteved. Veden har tydelige årringer. Veden er middels tung og har gode styrkeegenskaper, samt god holdbarhet, særlig under vann. Lerk er godt egnet til ulike typer konstruksjoner tilknyttet vann, slik som bruer, båter og master. Lerk er videre et materiale som egner seg til bruk i vinduer, dører, trapper, gulv, paneler, innredninger og møbler.

Sametinget, ”Flygelet” på Lillehammer, Hamar Rådhus og Hardangervidda Nasjonalparksenter har lerk som ytterkledning.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/laridec.htmlMer om europeisk lerk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/larikae.htmlMer om japansk lerk i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/pina/larix/larisib.htmlMer om sibirsk lerk i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer