Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Or (gråor og svartor)

Alnus incana (gråor) over - Alnus glutinosa (svartor)


Gråor er et middelsstort lauvtre som blir opptil 20 meter høyt, ofte med flere stammer. Skuddene er først dunhåret, siden glatte.

Undersiden av bladene er grågrønne. Bladet er bredt elliptisk, spisst, glatt og med tette sidenerver - nesten dobbelt så mange som hos svartor. Hannraklene er 6-12 cm lange og hengende under blomstring. Hunnraklene er sittende eller har korte, behårete stilker, er små og rødbrune. Fruktene er små, flate, smalt vingete nøtter som sitter i fruktstander, såkalte orekongler. Barken er glatt og sølvgrå. Gråor har i utgangspunktet fastrot, men rotutviklingen tilpasser seg bunnforholdene. Gråor blir sjelden gammel, men enkelte trær kan bli opptil 200 år.

Svartor er et varmekjært edellauvtre som blir opptil 25 meter høyt. Svartor får gjerne en eller flere rette stammer som rekker høyt opp i den ovale kronen. Skuddene er glatte, først grønne, siden purpurfarget med tydelige barkporer.

Bladene er spredtstilte. Bladet er dobbelt sagtannet, 4-10 cm langt, til å begynne med klebrig, rundt til eggformet, oftest avrundet foran. Svartor er sambu. Blomstene er synlige allerede året før de blomstrer. Hann – og hunnrakler og frukter (orekongler), er som på gråor. Barken er først glatt og glinsende gråbrun til grågrønn, siden mørkegrå til svart og skjellaktig oppsprukket. Svartor har et svært dyptgående og kraftig rotsystem. Svartor blir ikke spesielt gammel, sjelden over 120 år.

Utbredelse
Gråor er utbredt i Nord-, Mellom- og Øst-Europa samt i nordlige strøk av Asia. I Norge vokser gråor over alt hvor skogstrær kan vokse, nord til Oldervik i Finnmark. I Sør-Norge går den opp til 1 100 moh.

Svartor finnes i mesteparten av Europa, deler av Asia og Nord-Afrika. I Norge vokser den i et kystnært belte fra svenskegrensen til Sunnmøre. Spredte forekomster finnes også i indre deler av Østlandet og nordover til Nord-Trøndelag.

Voksested
Gråor er et hardført treslag med forholdsvis stort lyskrav. Den kan vokse under mange ulike forhold, men trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet. Den vokser ofte langs åkerkanter, bekker, friske dalskråninger, elvebredder og sjøstrender.

Svartor er både varme- og lyskrevende, og trenger en lang vekstsesong. Svartor foretrekker dyp, leirblandet, kalkholdig, moldrik jord med stort vanninnhold, gjerne langs bekker og i daldrag. Svartor kan vokse på steder med høytstående grunnvann og tåler brakkvann.

Or er et pionertreslag. Det betyr at treet har lett for å etablere seg på åpne flater, for eksempel etter plutselige endringer i landskapet, som opphør av beite, ras osv.

Både svartor og gråor er nitrogenfikserende. De lever i symbiose med bakterier av Frankia slekten. Bakteriene etablerer seg i rotknoller og tar opp nitrogen direkte fra lufta. Or feller bladene grønne om høsten, og jordbunnen blir derfor næringsrik og med høyt nitrogeninnhold. Det fører til at det vokser mange nitrofile arter i oreskogen. Oreskog er en vanlig biotop for jerpe.

Egenskaper og anvendelse
Gråor og svartor har svært sammenfallende vedstruktur. Or er et spredtporet treslag med lite eller svakt synlige årringer. Veden er gulhvit som nyhogd, men på grunn av oksidasjon får den snart en oransjegul til brunrød farge. Selv om veden kan ha mange fargenyanser har den alltid et varmt, gyllent preg.

Oreved er lett med relativt gode styrkeegenskaper. Virket har lang varighet under vann, men råtner lett i kontakt med jord eller ved vekslende fuktighetsforhold.

Or egner seg til forskjellig interiør som møbler, kjøkkeninnredninger, panel og gulv. Gjennomfarget orevirke blir også brukt til å imitere andre mørkere tresorter som mahogni. Or kan videre brukes i musikkinstrumenter, billedrammer, blyanter og skaft, samt som emner for treskjæring og dreiing.

Gråor har stor betydning som erosjonsvern, særlig i leirjordsområder. Gråor er også mye nyttet til ved.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om or kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuinc.htmlMer om gråor i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/alnus/alnuglu.htmlMer om svartor i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer