Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Osp

Populus tremula


Osp er et lauvtre som vokser raskt. Det kan bli opptil 25 meter høyt med kjegleformet til eggformet krone. Stammen går høyt opp gjennom krona. Skuddene er glatte og gulbrune. Bladene sitter spredtstilt på en flattrykt stilk som er like lang som bladet. Dette er grunnen til at bladene "skjelver" selv i svak vind. Bladet er rundt, 3-8 cm langt med butte tenner i bladranden. Oversiden er glinsende grønn til blågrønn, undersiden lysere grønn og glatt.

Osp er særbu. Hannraklene er grålige med et rødlig skjær. De er inntil 11 cm lange, lubne og hengende. Hunnraklene er lengre og slankere enn hannraklene. Osp danner kapsler som springer opp med to klaffer. Frøene er små med fnokk (hvit ull). Ospebarken er grågrønn på unge trær, men blir med tiden mer svartgrå. Osp har et grunt rotsystem. Ospa blir sjelden mer enn 100 år, men enkelttrær kan bli opptil 150 år.

Utbredelse
Osp finnes i det meste av Europa, samt i et belte gjennom Asia til Stillehavet. I Norge finner vi osp over hele landet, men den er mest utbredt på Sør- og Østlandet. Den nordligste forekomsten finnes i Gamviknesset i Øst-Finnmark.

Voksested
Osp har få spesielle krav til voksested, bortsett fra at den er lyskrevende. Osp er et typisk pionertre som gjerne etablerer seg på gammel jordbruksmark ol. Best trives ospa i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig. Den vokser dårlig på tørr og karrig mark, samt på torvmark og vassjuk jord ( = jord med stillestående grunnvann og dårlig drenering). Også typisk kystklima med mye vind og høy luftfuktighet passer osp dårlig.

Knopper, kvist og bark på ospa er en viktig del av vinterforet for hjortedyr, hare, bever og smågnagere. Gamle og store osper er utmerkede reirtrær for hakkespetter. Forlatte spettehull kan siden huse mange ulike arter hullrugere, ekorn, flaggermus og mår. For sopper og insekter er særlig døende og døde ospetrær viktig som levested og næringskilde.

Egenskaper og anvendelse
Osp er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Veden er hvit til gulaktig og holder seg lys over tid. Det er liten fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Osp er et lett treslag med styrkeegenskaper omtrent som for gran.

Osp har liten varmeledningsevne og er derfor særlig egnet for badstu-innredning. Fyrstikker er et annet, velkjent bruksområde for osp. Osp er videre godt egnet som utvendig kledning (gjerne ubehandlet), da den mørkner lite. Den brukes dessuten til finer og sponplater, samt i fibermasse. Osp blir brukt i tresko, leker, fjøler, treull og emballasje.

Tidligere ble osp ofte brukt til takspon. Ospelauv, kvister og bark ble dessuten nyttet som dyrefôr. Osp egner seg også godt som ved.

Formering
Frittstående trær bærer frø fra 10-15 års alder, i bestand først når de er 20-30 år. Blomstringen skjer i mars-april før lauvsprett, og frøene er modne i mai-juni. Frøene er små og lette, og fnokk gjør at de kan føres langt med vinden. Osp forynges ellers lett med stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/salica/popul/poputre.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer