Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Osp

Populus tremula


Osp er et lauvtre som vokser raskt. Det kan bli opptil 25 meter høyt med kjegleformet til eggformet krone. Stammen går høyt opp gjennom krona. Skuddene er glatte og gulbrune. Bladene sitter spredtstilt på en flattrykt stilk som er like lang som bladet. Dette er grunnen til at bladene "skjelver" selv i svak vind. Bladet er rundt, 3-8 cm langt med butte tenner i bladranden. Oversiden er glinsende grønn til blågrønn, undersiden lysere grønn og glatt.

Osp er særbu. Hannraklene er grålige med et rødlig skjær. De er inntil 11 cm lange, lubne og hengende. Hunnraklene er lengre og slankere enn hannraklene. Osp danner kapsler som springer opp med to klaffer. Frøene er små med fnokk (hvit ull). Ospebarken er grågrønn på unge trær, men blir med tiden mer svartgrå. Osp har et grunt rotsystem. Ospa blir sjelden mer enn 100 år, men enkelttrær kan bli opptil 150 år.

Utbredelse
Osp finnes i det meste av Europa, samt i et belte gjennom Asia til Stillehavet. I Norge finner vi osp over hele landet, men den er mest utbredt på Sør- og Østlandet. Den nordligste forekomsten finnes i Gamviknesset i Øst-Finnmark.

Voksested
Osp har få spesielle krav til voksested, bortsett fra at den er lyskrevende. Osp er et typisk pionertre som gjerne etablerer seg på gammel jordbruksmark ol. Best trives ospa i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig. Den vokser dårlig på tørr og karrig mark, samt på torvmark og vassjuk jord ( = jord med stillestående grunnvann og dårlig drenering). Også typisk kystklima med mye vind og høy luftfuktighet passer osp dårlig.

Knopper, kvist og bark på ospa er en viktig del av vinterforet for hjortedyr, hare, bever og smågnagere. Gamle og store osper er utmerkede reirtrær for hakkespetter. Forlatte spettehull kan siden huse mange ulike arter hullrugere, ekorn, flaggermus og mår. For sopper og insekter er særlig døende og døde ospetrær viktig som levested og næringskilde.

Egenskaper og anvendelse
Osp er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Veden er hvit til gulaktig og holder seg lys over tid. Det er liten fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Osp er et lett treslag med styrkeegenskaper omtrent som for gran.

Osp har liten varmeledningsevne og er derfor særlig egnet for badstu-innredning. Fyrstikker er et annet, velkjent bruksområde for osp. Osp er videre godt egnet som utvendig kledning (gjerne ubehandlet), da den mørkner lite. Den brukes dessuten til finer og sponplater, samt i fibermasse. Osp blir brukt i tresko, leker, fjøler, treull og emballasje.

Tidligere ble osp ofte brukt til takspon. Ospelauv, kvister og bark ble dessuten nyttet som dyrefôr. Osp egner seg også godt som ved.

Formering
Frittstående trær bærer frø fra 10-15 års alder, i bestand først når de er 20-30 år. Blomstringen skjer i mars-april før lauvsprett, og frøene er modne i mai-juni. Frøene er små og lette, og fnokk gjør at de kan føres langt med vinden. Osp forynges ellers lett med stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/salica/popul/poputre.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer