Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Rogn

Sorbus aucuparia


Rogn er et middelsstort lauvtre eller busk som blir opptil 15 meter høyt, ofte med flere stammer. Kronen er åpen og avrundet. Knoppene er mørkfiolette og kledd med hvit filt (hår). Bladene er 10-20 cm lange med 9-17 smale, spisse småblad. Småbladene er opptil 6 cm lange og skarpt sagtannet. Bladene får mørkerød eller gul farge om høsten. Rogn er sambu.

Blomstene er tokjønnete, hvite, ca 1 cm brede og sitter mange sammen i halvskjerm. Dufter ubehagelig. Rognebærene er egentlig eplefrukter. De er gule som umodne, røde som modne og sitter på treet langt utover vinteren. Barken er glinsende grå med langstrakte, tverrstilte korkvorter. På eldre trær blir barken mørkegrå og oppsprukket. Rota på rogn tilpasser seg grunnforholdene. Rogn blir sjelden over 100 år.

Utbredelse
Rogn vokser i det meste av Europa, samt i store deler av Asia. I Norge finnes den i hele landet, og som busk går den høyt over skoggrensa.

Voksested
Rogna er hardfør, frostherdig og nøysom. Rogn kan vokse på alle typer mark, men får best utvikling i frodige lier med god lystilgang og friskt vannsig. Rogn er et pionertre som lett erobrer blottlagt mineraljord. Rogn er ikke avhengig av mye lys for å leve, men er lyskrevende for å kunne utvikle seg til et tre. Rogn finner vi oftest som enkelttrær blant andre treslag, og sjeldent i egne bestand.

På grunn av den rikelige blomstersettingen om våren og bærene om høsten er rogn et populært treslag for insekter og fugler. Også hjortedyrene liker rogn som beitetre, særlig om vinteren. Rogn kan av og til spire i grenvinklene på andre trær (flogrogn).

Egenskaper og anvendelse
Rogn er et spredtporet treslag med markerte årringer. Rogn har en stor andel hvit til svakt rosa yteved og gråbrun til rødbrun kjerneved. Rogneveden er tung, hard, seig og elastisk, men er lite holdbar under varierende fuktighetsforhold og i kontakt med jord.

Rogneveden er dekorativ og godt egnet som materialer for treskjæring og dreiearbeider. Skaft, spaserstokker, parkett, gulvbord og trapper er produkter hvor rogn er egnet som materiale. Rognebærene blir brukt til å lage vin, likør, syltetøy og te.

I tidligere tider ble rogn brukt til ski, rivetinder, tønnebånd, fiskestenger og sledemeier. Rognelauvet var dessuten høyt verdsatt som dyrefor.

Formering
Rogn produserer bær fra 10 års alder. Blomstringen skjer i mai-juni, og bærene er modne i august-oktober. Frøene spres med fugler, særlig trost. Rogn setter villig stubbeskudd, og kan også danne rotskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om rogn og asal kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Hvordan ble skogen til?

Hvordan ble skogen til? Spørsmål fra Ojnljnø Liv bli  (?19) 

Vis/skjul svaret...

Oi, det var et godt spørsmål! Utviklingen av trær har nok skjedd som et resultat av konkurranse mellom artene. Alle planter trenger sollys. Trærnes egenskaper med dype røtter og solid stamme, gjorde at de kunne vokse høyere og dermed konkurrere bedre om lyset. Det ble med andre ord «lurt» å vokse høyt, og flere treslag utviklet seg. Til sammen dannet de en skog.

De eneste stedene det ikke vokser skog, er der det er for lite vann, for mye vann, for lite jord eller for kaldt.

Men det finnes jo mange planter som ikke er like høye som trær, hvordan får de sollys? De har løst det på mange ulike måter. Noen vokser på trærne (lianer, orkideer), noen blomstrer før trærne får løv (hvitveis), noen vokser der trærne ikke trives (bukkeblad), eller er raske til å dukke opp der et tre faller ned eller brenner opp (geitrams). Og mange planter tåler rett og slett å vokse der det ikke er så mye lys (bregner, mose).

 

Vennlig hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer