Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Rogn

Sorbus aucuparia


Rogn er et middelsstort lauvtre eller busk som blir opptil 15 meter høyt, ofte med flere stammer. Kronen er åpen og avrundet. Knoppene er mørkfiolette og kledd med hvit filt (hår). Bladene er 10-20 cm lange med 9-17 smale, spisse småblad. Småbladene er opptil 6 cm lange og skarpt sagtannet. Bladene får mørkerød eller gul farge om høsten. Rogn er sambu.

Blomstene er tokjønnete, hvite, ca 1 cm brede og sitter mange sammen i halvskjerm. Dufter ubehagelig. Rognebærene er egentlig eplefrukter. De er gule som umodne, røde som modne og sitter på treet langt utover vinteren. Barken er glinsende grå med langstrakte, tverrstilte korkvorter. På eldre trær blir barken mørkegrå og oppsprukket. Rota på rogn tilpasser seg grunnforholdene. Rogn blir sjelden over 100 år.

Utbredelse
Rogn vokser i det meste av Europa, samt i store deler av Asia. I Norge finnes den i hele landet, og som busk går den høyt over skoggrensa.

Voksested
Rogna er hardfør, frostherdig og nøysom. Rogn kan vokse på alle typer mark, men får best utvikling i frodige lier med god lystilgang og friskt vannsig. Rogn er et pionertre som lett erobrer blottlagt mineraljord. Rogn er ikke avhengig av mye lys for å leve, men er lyskrevende for å kunne utvikle seg til et tre. Rogn finner vi oftest som enkelttrær blant andre treslag, og sjeldent i egne bestand.

På grunn av den rikelige blomstersettingen om våren og bærene om høsten er rogn et populært treslag for insekter og fugler. Også hjortedyrene liker rogn som beitetre, særlig om vinteren. Rogn kan av og til spire i grenvinklene på andre trær (flogrogn).

Egenskaper og anvendelse
Rogn er et spredtporet treslag med markerte årringer. Rogn har en stor andel hvit til svakt rosa yteved og gråbrun til rødbrun kjerneved. Rogneveden er tung, hard, seig og elastisk, men er lite holdbar under varierende fuktighetsforhold og i kontakt med jord.

Rogneveden er dekorativ og godt egnet som materialer for treskjæring og dreiearbeider. Skaft, spaserstokker, parkett, gulvbord og trapper er produkter hvor rogn er egnet som materiale. Rognebærene blir brukt til å lage vin, likør, syltetøy og te.

I tidligere tider ble rogn brukt til ski, rivetinder, tønnebånd, fiskestenger og sledemeier. Rognelauvet var dessuten høyt verdsatt som dyrefor.

Formering
Rogn produserer bær fra 10 års alder. Blomstringen skjer i mai-juni, og bærene er modne i august-oktober. Frøene spres med fugler, særlig trost. Rogn setter villig stubbeskudd, og kan også danne rotskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om rogn og asal kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer