Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Selje

Salix caprea


Selje er en busk eller tre som blir opptil 12 meter høyt. Skuddene er grønne eller rødbrune, til å begynne med hårete, senere glatte. Bladene er spredtstilte, 4-10 cm lange, elliptiske med kort, ofte noe vridd spiss. Bladranden er svakt tannete eller mangler tenner og sitter på en 1-2 cm lang stilk. Oversiden av bladet er først håret, senere glatt og glinsende. Undersiden grå- til blågrønn, håret og med tydelige nerver.

Selje er særbu. Blomstene sitter i 2-4 cm lange rakler som før blomstring har sølvhvit "pels" (gåsunger). Hannraklen er eggformet og gulaktig. Hunnblomsten er mer langstrakt og grønnaktig. Selje danner langstrakte kapsler som springer opp med to klaffer når frøene er modne. Frøene er små og har fnokk. Seljebarken er grå og glatt som ung med ruteformede korkvorter. Senere sprekker barken opp i lengderetningen. Rotsystemet til selje utvikles etter grunnforholdene. Selje blir sjeldent over 80 år gammel.

Utbredelse
Selje vokser i det meste av Europa og i de vestre deler av Asia. I Norge finnes selje over nesten hele landet til Hammerfest i nord.

Voksested
Selje foretrekker sandig eller noe kalkholdig, næringsrik leirjord med svak fuktighet. Den er hardfør og froststerk, men vil ha mye lys. Selje er et typisk pionertre som lett frør seg på hogstflater og tidligere jordbruksarealer. Den utgjør en viktig næringskilde for mange arter. Honningnektar fra hannblomstene er viktig for bier og humler, mens andre insekter lever av blad og ved. Større dyr som hjortevilt og hare beiter ofte på lauvverket, mens lavarter trives på seljas rike bark.

Selje er ofte knyttet til kulturlandskapet, og er viktige innslag i randsonene mot jordbrukslandskapet.

Egenskaper og anvendelse
Selje er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Seljas yteved er hvit til gulaktig, kjerneveden rosalignende i frisk tilstand, senere rødbrun. Selje er et middels tungt treslag uten spesielt gode styrkeegenskaper (noe dårligere enn gran).

Seljeveden har vakre farger og er godt egnet til møbelvirke. Emner fra selje kan også nyttes til knivskaft og pyntegjenstander. Selje og andre Salix-arter kan være aktuelle for produksjon av energivirke.

Tidligere ble selje brukt til møbler, ski, emballasje, tønnebånd, treull og kurvfletting. Lauvet ble bruk som storfe-for. I sevjetiden om våren er det til alle tider blitt laget seljefløyter eller piper, både av barn og voksne.

Formering
Selje har egne hann- og hunntrær. Blomsterknoppene sees som gåsunger på ettervinteren. Blomstringen skjer før lauvsprett i mars-mai. Selje bestøves (pollineres) av insekter. Frøene er modne i april-juni, og spres med vinden. I tillegg til frøformering, setter selja villig stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Treslag i Noreg

Korleis kan man sjå forskjell på ulike treslag og hvordan ser dei forskjellige bladene til dei forskjellige trea. Solveig (12 år)

Vis/skjul svaret...

Hei, Solveig

 

Takk for spørsmålet ditt. Du spør hvordan man kan se forskjell på trærne, og du lurer på hvordan bladene ser ut. Og nettopp bladene er den viktigste måten å kjenne igjen treslagene på.

 

Jeg kan ikke forklare alle bladene her, så jeg skal heller gi deg noen tips til hva vi ser etter:

1. Er det sammensatte blader eller hele blader? Sammensatte blader betyr at ett blad består av mange små blad. Rogn er et godt eksempel her.

2. Formen på bladet er viktig. Blader kan være runde (osp), trekantet (bjørk), avlange (selje), hjerteformete (lind), fliket (lønn) eller lappet (eik).

3. Hvordan ser kanten på bladet ut? Dette er også et viktig skilletegn. Det er mange treslag med blader som er runde eller avlange. For å skille mellom disse artene, ser vi på bladkanten. Hos selje er det helt glatt kant (ingen tagger), mens or har spisse tagger, og osp har runde tagger.

 

I tillegg kan det hende vi må bruke fingrene og kjenne på bladet. Er det glatt? Er det ru?

Bladstilken kan også fortelle oss hvilke treslag det er. Hassel har små hår på stilken, og alm har en veldig kort stilk.

 

Det krever litt trening å bli kjent med alle de ulike treslagene. Her er to hjelpemidler (begge to er gratis):

 

Lauvtre - dette er en oversikt du kan ta utskrift av og ta med deg ut i skogen: https://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2068427

Treslag i Norge - dette er en app du kan laste ned på telefonen https://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen/artikkel.cfm?Id_art=23331

 

Lykke til!

 

Hilsen

Anna Lena Albertsen

Lære med skogen


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer